Hyaluronsyre i kroppen 2026 — biologi, funksjon og aldring

Hyaluronsyre er overalt i kroppen — i huden, leddvæsken, øynene og bindevevet. Men de fleste kjenner det kun som «det i fillers». Her er den komplette biologiske forklaringen.

Hva er hyaluronsyre?

Hyaluronsyre (HA) er et lineært polysakkarid bestående av alternerende enheter av D-glukuronsyre og N-acetyl-D-glukosamin. Det finnes naturlig i alle pattedyr og er spesielt rikelig i hud, øynenes glasslegeme, synovialvæske (leddvæske), navlesnor og brusk. HA binder opptil 1000 ganger sin egen vekt i vann — noe som gjør det til det viktigste fuktighetsmolekylet i kroppen.

HA i huden

I dermis utgjør HA en sentral del av den ekstracellulære matriks. Endogen HA produseres av fibroblaster og keratinocytter via hyaluronsyresyntasene HAS1, HAS2 og HAS3. Halveringstiden i huden er 1–2 dager — kroppen produserer og bryter ned store mengder daglig. Med aldring reduseres produksjonen og øker nedbrytningen, noe som gir tap av hudvolum og hydratisering.

HA i ledd

Synovialvæsken inneholder høye konsentrasjoner av HA som gir viskøs-elastiske egenskaper og smøring av leddflatene. Ved artrose reduseres HA-konsentrasjonen og viskositeten — intraartikulære HA-injeksjoner (viskosupplementering) kan lindre smerter ved kne-artrose.

Fra kropp til sprøyte

Kommersielle HA-fillers er krysskoblet HA produsert ved bakteriell fermentering — ikke fra dyr. Krysskoblingen (BDDE) gir stabilitet og forlenger levetiden fra 1–2 dager til 6–18 måneder.

«Hyaluronsyre er ikke et fremmedstoff — det er kroppens eget molekyl vi gir tilbake. Det er noe av det som gjør HA-fillers til et så elegant terapeutisk valg.»— Dr. Marcus Eriksson, plastikkirurg og medisinsk direktør, Aurea by Privatklinikken

Ofte stilte spørsmål